Livet som utenlandsstudent

Er faktisk ganske hyggelig. Her i Nürnberg er det for det meste tyskere som studere medisin, ingen horder av vikinghjelm-bekledde nordboere å se. Studiemodellen er delt inn i en slags preklinisk/klinisk-del, ikke helt ulikt Bergen.
For å få praktisk undervisning må man bestå en prøve (klausur), dette for å forsikre at man ikke utsetter de stakkars pasientene for peise udugelige sauskolter som knapt har åpnet boka.
Litt trist for min del siden prøven i gyn/ped avlegges etter jul, så jeg må dessverre nøye meg med forelesninger.

Som heldigvis holder høy kvalitet.
Foreleser har som regel ordnet med pasientbesøk, på pediatrikurset betyr det mye "aaaaaaaah", "wie suuuuss!!", "hihihihi" fra den kvinnelige andelen (som ikke er ubetydelig). Video brukes flittig for å vise symptomer, utslett osv. For å gjøre undervisningen litt mer interaktiv får man utdelt en liten "mobil" som gjør at man kan delta i Quiz-spørsmål som foreleser stiller på storskjerm. Resultatet kommer umiddelbart og gir et inntrykk av hvor mange av studentene som har fått med seg inneholdet i timen.



Generell glandelsvulst?

Å gå gjennom hele gyn/ped-kurset uten å få se en eneste syk vagina, en småbebis eller en fødsel bekymrer selvfølgelig litt, men jeg får prøve å ta igjen litt på privaten når jeg er tilbake i trygge Norwegen.

Flere bilder fra Erlangen

...

LOVE IS LIFE (TM)

Å kjøpe øl på butikken er noe herk.

8,20 € for 20 halvlitere fra ølutsalget på

huset er mer praktisk.

(8,20€ = 75kr)

Se her ja, alt er som det skal være.

Ratiborerstrasse, hus 2, etasje 4.

Lock-down at 23:00.

Bilder fra Nürnberg-Erlangen! Klikk på bildet for stor versjon

Ratiborerstrasse 2 & 4. Hausmeisteren styrer sitt terrorvelde fra leiligheten nederst til høyre på bildet.

Hun ble vel ikke veldig imponert.

Nok ei fantastisk dame. Lise ble med meg nedover for å se hvor og hvordan jeg skulle tilbringe dette semesteret.

Oma, fantastisk dame :)

3.generasjoner Abendstein. Helmut, 

Franz Xavier og Christian

Verdensmester i energisparing

Tyskland er kjent for å være flinke på miljø. 

Energisparing, tilrettelegging for syklister, miljøavgifter på biler, offentlig transport som sendt fra Himmelen, super-tog, bio-mat og resirkulering er områder hvor Tyskland lenge har vært foregangsland.

Godt er det, men litt lys når jeg driter hadde vært helt supert. 

Her i studenthuset vårt går absolutt alle brytere på timere. Steikeovnen, pizzasteikern, mikrobølgeovnen, lyset i dusjen og ikke minst lyset på do.

Fra jeg setter mine føtter innenfor toalettets fire vegger har jeg rundt regnet 3 minutt på å gjøre mitt fornødne. 

Særlig.

Når tiden er over sitter man der i bekkmørket og dingler febrilsk med bein og armer for å utløse bevegelsessensoren. Det går dessverre ikke, toalettdøren må åpnes. 

Skal dette går innenfor mitt angitte tidsvindu må nok en dulcolax-kur til.

Der Hausmeister!

Hausmeister, husmester, er et sint lite lemen som bor i førsteetasjen i tyske studentblokker og plager studentene for å holde orden.
Det er en slags terrorist-utgave av vaktmester som har uinnskrenket makt til å frata oss studenter alt vi har av goder her i Ratiborerstrasse-studentenwohngemeinschaft.

Vår hausmeister, Walter, strør rundt seg med trusler for å få ting slik han vil.
Jeg har vært her i en uke og fått trusler om aldri å få bruke vaskemaskinene, badet, toalettet, dusjen eller kjøkkenet mer. I tillegg fikk jeg beskjed om at jeg hadde havnet på hans liste over folk han ikke likte fordi jeg gikk til sjefen hans og klagde røyk-stanken på rommet. Sånt skulle man gå direkte til ham med. Betryggende.
Men jeg fikk ny madrass og etter en 3-timers rundvask lukter det faktisk ikke så ille her. Rundt meg står skåler fylt med eddik som gir meg håp om en enda bedre morgendag.

Walter


Universitet har jeg ikke sett så mye til. Har kommet meg gjennom papir-hinderløypa, men studiekonsulentens kontor har jeg ikke funnet så hva jeg skal ta meg til de neste ukene er det bare Walter som vet.

Nå tror sikkert alle at jeg har det kjipt, men det er faktisk ganske så festlig her nede. I min etasje er vi ca. 25 kvinn- og mannfolk, hvor de fleste henger i hangen og slavrer med hverandre. Litt anderledes stemning enn i Ørndalen hvor jeg lekte gjemsel i 2-3 måneder.
I morgen spiller Tyskland VM-kvalikk mot Russland, da regner jeg med at de fleste her på huset skal ut på byen for å se kamp.

Lookin forward to it.. :)

Ps. Dessverre har jeg ikke kamera som fungerer for tiden, så bilder blir det lite av :/